Skapelse og opprettholdelse

(fra Varig Glede, 16,17 og 22.jan; G.H.Johannesen)

1. Mos. 1,31: Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.

For noen er den materialistiske naturvitenskapen og Darwins evolusjonsteori nok blitt et påskudd til å fri seg fra en brysom skaper. Det synes jeg ikke er så lurt. I min barndom het det at universet alltid hadde vært der. Nå har det i noen tiår vært "The Big Bang", selv om noen også stiller spørsmål ved dette. Før dette var alt som finnes, samlet i en supertett klump mindre enn et knappenålshode, heter det.

Jeg synes det er liten gangavstand fra dette og til det som står i 1.Mosebok; at Gud i begynnelsen skapte verden av intet.

Og når naturvitenskapen beskriver utviklingen av livet videre, får vi høre at veien skal ha gått fra havorganismer til mennesket. Men samme rekkefølgen har vi også i 1.Mos 1: Først kom planter, så dyr i havet, då fugler og andre landdyr - så til slutt mennesket.

Jeg tror Bibelen forteller samme historie som vitenskapen, men så enkelt at selv et barn kan forstå det. I tillegg forteller Bibelen det som ingen vitenskap kan si noe om: Bak alt står en skaper som vil deg og meg alt godt til evig tid.

Til et skolebesøk til en barneskole tok jeg med en globus. Ungene visste godt hva dette var: det var liksom en modell av jorda vår. "Tror dere at denne modellen er blitt til av seg selv?" sa jeg. "Nei, gliste de." Vi ble fort enige om at et voksent menneske måtte ha laget den. Den hadde ikke akkurat laget seg selv, nei.

Dermed fikk vi en fin samtale om hvor flink og klok den måtte være som hadde laget originalen. Han satte sola og jorda i bane, la grunnlag for fjell og vann, lot vekster gro fram og ga liv til dyr.

Det beste av alt er at vi kan bli kjent med Ham. For da Jesus kom til jorda, var det oppfinneren vår som kom for å vise at han er glad i hver eneste en av oss.

Kol. 1,15-16: Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte, som står over alt det skapte. 16 For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter - alt er skapt ved ham og til ham.

I sangen om den vesle blå kloden sang Erik Bye om at Gud så ut til å ha mistet sin klinkekule, og at får håpe han finner den igjen. Jeg er ikke sikker på at situasjonen er så dyster for den blå planeten, som sangen vil ha det til: For Vår Herre mistet oss aldri helt.

Han mistet nok taket på menneskene ved syndefallet. Og siden er det ikke akkurat blitt bedre. Men grepet Han tok for å bøte på det, viser at han aldri mistet oss ut av sine kjærlige hender.

Grepet var å la sin Sønn bli menneske. Og da Jesus var kommet, forlot han oss aldri. Han ser fra himmelen ned på jorda, og går i forbønn for de som vil høre Ham til. Hver år legger han foran oss et nytt nådens år. Et nådens år, der alle på den blå klinkekulen kan få personlig tilgang til Kristus, nåden og evigheten. Hver dag.

Luk. 4,18: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige. Han har sendt meg for å kunngjøre at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri